På søndag spiller jeg tre fiolinkonserter i Trondheim folkebiblioteks gamle rådhussal – med et ungt og spenstig orkester i ryggen. Velkommen!

  • Antonio Vivaldi: Fiolinkonsert i B-dur, op. 4 nr. 1, “la stravaganza”
  •  Giuseppe Tartini: Fiolinkonsert i E-dur
  •  Joseph Haydn: Fiolinkonsert i C-dur

Søndag 26.2.2012 klokken 13. Gratis inngang.
Konserten arrangeres av Trondheim Symfoniorkesters venner.
Plakat: Kammerkonsert 26. februar 2012 (pdf)

Trondheims konserthus på 1700-tallet

(Fra bibliotekets egne sider)

Rådhussalen i det gamle rådhuset er i dag en del av lokalene til Trondheim folkebibliotek. Dagens bygning er fra tidlig på 1700-tallet, og deler av den stammer fra tidlig på 1600-tallet.

Trondheim fikk gradvis et offentlig musikkliv mot slutten av det 18. århundre, og med dette meldte det seg et behov for lokaler som kunne huse et publikum av en viss størrelse. Til dette formålet var storsalen i rådhuset vel egnet. Allerede i 1769 hadde det såkalte “sluttede Sælskab af Musiqve-Liebhavere” framført en ukentlig konsertserie her. Og i 1771 holdt kapellmester de la Haye fra hoffet i Stockholm ei rekke konserter i rådhuset. Det er lite å hente av informasjon om hva som ble spilt, men det heter at kapellmesteren med en blyant håndterte fiolinen på en måte som ingen før hadde hørt maken til i hele Europa! Også organist Johan Henrich Berlin i Vår Frue kirke holdt flere konserter i rådhuset i denne perioden.

Trondheim hadde til nå ikke hatt noe fast musikalsk ensemble. Byens konsertpublikum var stort sett prisgitt gjestende musikere. Mangelen på lokale krefter ble etterhvert et savn, og snart skulle de første skritt bli tatt for å stable et organisert, lokalt musikkforetak på beina.

I et møte den 18. oktober 1786 ble det vedtatt statutter for det som skulle bli Det Trondhjemske Musikalske Selskab. Planen var underskrevet av 11 framstående menn i Trondheim. De mest framtredende blant disse var byfogd T.H. Møinichen og før nevnte organist Johan Henrich Berlin. Innledningsvis ble det slått fast at byen til da hadde lidt under savnet av “et ordendligen fastsat Musicalsk Selskab”. Hensikten med å stifte det musikalske selskapet skulle være “at faae Musiquen i Trondhjem sat paa en ordentlig Foed, og for at bringe den til den mueligste Fasthed og Fuldkommenhed…”. Videre går det fram at selskapet har til hensikt å arrangere ukentlige konserter utgjennom vinteren 1786/87, og at disse skal finne sted i Rådstuesalen. “Alle denne Byes fornemme og brave Indvaanere indbydes til Interessentere af bemelte Concerter.”

Den første sesongen kom konsertene likevel ikke til å foregå i rådhuset. En formell søknad om leie av Rådstuesalen ble avsendt til magistraten, men så ble denne trukket kort tid etterpå: Et bedre alternativ hadde dukket opp. Det dreide seg om en sal i fru etatsrådinne Collins gård i “Søgaden”. En av fordelene her var visstnok at instrumenter og annet utstyr kunne stå fast oppstilt, mens en i Rådstuesalen måtte regne med å pakke sammen mellom hver ukentlige framføring. Etatsrådinnen fikk på denne måten bokstavelig talt orkesterplass den første konsertsesongen til Det Trondhjemske Musikalske Selskab, og hun var den første som subskriberte på faste plasser til konsertene: familiebillett til 4 personer. I protokollen er dette seinere gjort om, i det hun rundelig er tilstått fribillett!

Programmet synes å ha forløpt stort sett etter alle planer og intensjoner den første sesongen, og i alt ble det avholdt 15 konserter før det ble satt punktum den 14. mars.

Til tross for visse økonomiske problemer, gikk selskapet i gang med forberedelser til neste sesong. Samarbeidet med fru Collin hadde gått knirkefritt, og en hadde ønske om at dette kunne fortsette. Men snart oppsto det problemer: Etatsrådinnen skulle selge gården sin. Den nye eieren, sorenskriver Andreas Lund, var ikke interessert i å føre konserttradisjonen videre. Han ga beskjed om at orkesteret måtte pakke ut fra salen jo før jo heller. Dermed sto Det Trondhjemske Musikalske Selskab på ny uten konsertlokale. Det ble undersøkt løsninger både på Latinskolen og hos Vitenskapsselskapet. Men sonderingene endte med at magistraten ga tillatelse til bruk av Rådstuesalen, og “de til Concerten nødvendige Indretninger”. Øvrige praktiske foranstaltninger ble også iverksatt. Bedemand Ramberg ble engasjert for “at holde Lysene i Stand”, mens rådstuevekter Henrich Paulsen ble antatt som “Concertopvarter”. Dermed var det musikalske selskapet på plass i det opprinnelig planlagte konsertlokalet til sin andre sesong. Og det ser ut som om virksomheten vinteren 1787/88 har forløpt noenlunde likt den foregående.

Fra 1789 finnes det sikre opplysninger om én konsert på Rådstuesalen. Men i perioden framover virker det som om de ledende krefter i selskapet i stadig økende grad har opptrådt i andre konstellasjoner. Grunnene til at selskapet har “raknet”, kan ha vært flere. Kanskje har det vært smått med rekruttering, og det kan også være at det har oppstått uenighet rundt det kunstneriske. Ensemblet hadde bestått av ei blanding av profesjonelle og amatører, og ambisjonene kan ha vært sprikende. Det er mye som tyder på at glansperioden til Det Trondhjemske Musikalske Selskab med dette var over.

Kilde:  Ukjent/Trondheim kammermusikkfestival, september 1999.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s