The Tartini Letter

Tartini wrote this famous letter to one of his most well-known students; Signora Maddalena Sirmen. It was published in several languages across Europe, the english beeing translated by the contemporary music historian Charles Burney.

An Important Lesson to Performers on the Violin

Programkommentarer til avslutningskonserten

Gjennom Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid har jeg siden høsten 2006 vært tilknyttet Norges musikkhøgskole som stipendiat på barokkfiolin. Mitt prosjektarbeid, «Det virtuose handlingsrommet», har handlet om hvilke konvensjoner musikerne hadde å forholde seg til og hvilke friheter de kunne tillate seg i fiolinrepertoaret på midten av 1700-tallet; kort fortalt alt som ikke lar seg skrive ned på notearket. I arbeidet har jeg støttet meg på en rekke historiske kilder, og jeg har fremført den gamle musikken i tråd med gamle lærebøker og komponistenes håndskrevne manuskripter, med alle sine tvetydigheter; alt på en fiolin som er bygd slik som fiolinene var på den tida, med tarmstrenger og det hele. Kveldens konsert er prosjektets avslutningskonsert, og i den anledning vil jeg fremføre et knippe typiske fiolinkonserter fra 1700-tallet.

Når sluttet barokken?

Lenge har jeg bare kjent Bartolomeo Campagnoli (1751-1827) som mannen bak de ytterst få etydene som finnes som originalt er skrevet for bratsj. Det har nå vist seg at denne mannen er langt mer interessant enn det alene skulle tilsi.
Han var fiolinist, elev av både Nardini og Guastarobba, som begge var elever av Tartini. Campagnoli er den siste representanten for den barokke italienske fiolinskolen, som han setter et verdig punktum for i 1827 med sin Nouvelle Méthode, en lærebok i fiolinspill.

Reisen til Padova i juni 2007

La Biblioteca Antoniana er kanskje det stedet hvor man har bevart flest av Tartinis manuskripter. Vi finner det staselige biblioteket bak en bortgjemt dør inne i klosteret som er en del av Basilica di sant’Antonio, hvor Tartini var ansatt fra 1721 til sin død i 1770.