Artistic research (FOU)
Throughout the years 2006-2009, I was affilliated with the Norwegian Academy of Music in Oslo as a research fellow within the Norwegian Artistic Research Fellowship Programme. The project, “The virtuosic Scope of Action”, is not of a scientific, but rather of an artistic, knowledge-based nature.
Being a project of musical history, it emerges from the work on musical manuscripts and other written sources from the 17th and 18th centuries. The case study deals with the production of the Paduan violinist Giuseppe Tartini (1692-1770) and his highly personal and eccentric style of improvisation, which has been thoroughly documented through a substancial number of handwritten manuscripts, contemporary printed editions and Tartini’s own theoretical guidelines.
The goal is to identify the stylistic traits in the music of Tartini and his followers, and to re-implement these into related repertoire of the age, for example the earlier music of the first Viennese school.
One important part of the project is the work on four violin concertos by Tartini found in the libraries of the Basilica of Saint Anthony in Padua, pieces that have neither been recorded nor published before, and most likely never been performed in modern times. The performance of these will be a main activity towards the end of the programme period.
The project is also affected by other central issues like improvisation in general, principles of authentisity in performance and contemporary interpretation. These are being displayed through a series of performances of Tartini’s music and similar repertoire for the violin.
—
Jeg var i årene 2006 til 2009 tilknyttet Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom Norges musikkhøgskole.
Mitt prosjekt, «Det virtuose handlingsrommet», har forsøkt å utforske den kunstneriske friheten fiolinister hadde i Europa rundt midten av 1700-tallet. Prosjektet har tatt utgangspunkt i en rekke historiske kilder, som notetrykk, -manuskripter og lærebøker. I sentrum av prosjektet står produksjonen til fiolinisten Giuseppe Tartini (1692-1770). Hans personlige og eksentriske improvisasjonsstil er grundig dokumentert gjennom den betydelige mengden skisser, manuskripter, publikasjoner og musikkteoretiske verker som han etterlot seg.
Målet har vært å identifisere stilistiske trekk i Tartinis komposisjoner og improvisasjoner, og å implementere disse på nytt i fremførelsen av verkene hans. Dette har også komme til anvendelse i beslektet repertoar, som for eksempel i den wienerklassiske musikken.
En viktig del av arbeidet har dreid seg rundt fire av Tartinis fiolinkonserter fra Biblioteca Antoniana i Padova, verker som har vært “glemt” og som sannsynligvis ikke har vært fremført i moderne tid.
Prosjektet har også berørt andre problemstillinger, som improvisasjon generelt, debatten om autentisitet og prinsipper for historisk fremføringspraksis. Disse har jeg forsøkt å belyse gjennom mine fremførelser av Tartinis musikk og det samtidige fiolinrepertoaret.
